Refleksjoner rundt dag en til It's learnings brukerkonferanse april 2015

Utbytte av dag en

Jeg håper å dra noen lange tanker fra inspirerende foredrag gjennom tre dager. Her er inntrykkene fra dag en.

Siden jeg var tidlig framme, rakk jeg å få med meg Pre-konferansen med Bosse Larsson. Jeg oppfattet hans budskap som formidlingens klassiske hvem, hvordan og hvorfor og med et særlig fokus på kreativitet. Vi ble utfordret til å reflektere over når vi var kreative og når vi hadde vært mest kreative i livet vårt. Dette som en innledning mot begrepet “Mindfulnes” som vi etter hvert skulle stifte nærmere bekjentskap med. Selve forelesningen rundt begrepet kom på selve konferansen.

Tanken var uansett å ha fokus på kreative tankeverktøy som snarere skaper vekst enn fikserer tanker i faste og trygge baner. Den som intet vover, intet vinner.

Selve konferansen fikk en bokstavelig talt høytsvevende start i form av en drone som kom flyvende inn i rommet. Over gulvet kjørte en fjernstyrt robot og begge deler stanset og landet i en firkant på scenen.  Ut fra bak sceneteppet kom tre engelsktalende 8.klassinger. De fortalte oss på engelsk om fortreffeligheten med å kunne styre roboter i forbindelse med undervisningen på Rothaugen skole. Vi fikk så se en elevprodusert video som fortalte oss hvordan skolen hadde lagt opp sin undervisning i forhold til fag som naturfag, samfunnsfag, matematikk og valgfag. Ikke bare hadde disse elevene tilegnet seg styrekunsten over disse maskinene. De deltok også i “community” med elever fra resten av verden og twitret seg i mellom. Dette hadde ført til at de hadde aktualisert undervisningen siden de ble kjent med medelever som bor og befant seg der begivenhetene skjedde rundt om i verden.

Dette var spennende og den engelske uttalen til elevene var så god at det var lett å skjønne at disse elevene ville klare seg greit videre etter endt skolegang. Selv fikk jeg tips til matematikk og koordinat-undervisning. Nå var det bare å oppgi posisjonen (koordinaten) dronen skulle lande og dermed var det å prøve å få dronen til å lande der det var meningen at den skulle lande.

Refleksjonen etter denne flotte innledningen blir å få til praktisk og spennende undervisning som øker læringsutbyttet og læringsgleden til elevene samt etiske problemstillinger rundt kildekritikk rundt hvem man treffer som informanter i “den sosiale medie-verden”.

- Denne siden blir oppdatert til denne avsluttende teksten forsvinner

Refleksjoner fra Brukerkonferansen til ItsLearning 2015

Jeg har vært på Brukerkonferansen til It´s Learning i Bergen og her er noen refleksjoner fra dag to. De fleste parallellseksjonen jeg fulgte var knyttet til grunnskolen. Den siste var knyttet til ledelse i skolen (den kommer).

Dag 2 - Parallellseksjon grunnskole

Refleksjon dag 2.
For min del startet dagen med en praksisfortelling fra Sognedal kommune. Der hadde man ganske nylig startet opp med ITL og vi fikk høre erfaringene derifra.
Som alle andre som starter opp med ting, hadde de også hatt sine oppstartsproblemer og de var velkjente for de fleste.
Det som kom tydelig fram var rektors og skoleledelsens holdninger. Rektor må på banen og han må ha bestemt seg for å være aktiv. Utfordringene til denne kommunen var å få alle med. Det hørtes velkjent ut. En viktig brikke her var å bruke ressurspersonene og spille på dem. En annen og like viktig ting var å sette av tid.
Av erfaringer en hadde hentet, var at kortkurs fungerte godt. Det var viktig med differensiering og differensierte grupper. Det må settes av tid til å øve og man må fordele ansvar.
Det som særlig ble trukket fram var "kokebøkene". De var enten digitaliserte i form av instruksjonsvideoer, eller de var i papirform til å bla i. Dette var tynne temahefter hvor det var vekt på lite tekst og steg for steg metodikk.

Den neste økta følte jeg meg hjemme i og Lene Vollan Kristiansen er jo fra Arendal og vi hadde vært på samme kurs og prøvd på det samme i etterkant. Hun fortalte hvordan hun ble introdusert for videoretting og hvordan hun brukte det i forhold til elevene.
Det jeg liker med denne måten å rette på er at rødpennen forsvinner. Vurderingen og framovermeldingene blir mye bedre siden man sier mye mer enn man skriver i korte kommentarer. Lene brukte merknadsfeltet i tekstbehandleren og filmen videosnutter med vurderinger som var inntil fem minutter lange. Det kreves ikke mye utstyr og programmet "Jing" som hun brukte er gratis og har en nettlagringsressurs på 2GB som er tilstrekkelig for det rettearbeidet hun utfører. Nå kan programmet lage filer som lagres direkte på egen maskin og man slipper da problemet med sensitiv lagring.

Den siste økte før lunsj handlet om bruk av planleggeren. Det som var nyttig for meg var at jeg kan bruke planleggeren til årshjul og årsplanlegging. Lærerne vil ha stor glede av planleggeren i både årsplanarbeid og periode- og ukeplansarbeid. Jeg tror en relativt kort treningsøkt vil føre til at lærerne blir trygge i å bruke verktøyer. En av de klare fordelene er læreplanmålene. I tillegg kan man lage kolonner slik at man får et oppsett vi må bruker i de ordinære tekstbehandlingsdokumentene. Planene kan revideres og resirkuleres i kommende skoleår. Et annet moment er at det kan knyttes digitale ressurser til planene og er man flink til å dele, får man større og bedre ressurser i læringsarbeidet.

Et viktig moment er at hvert fag har sin plan. Dette blir selvsagt annerledes i barneskolen hvor vi må se annerledes på det, men bruke både oppsett og ressurser fornuftig.

Fjerde økta var så spennende at den vil jeg skrive om i et eget blogg-innlegg. Men i korte trekk handlet den om lesing som grunnleggende ferdighet. Her ble jeg kjempeinspirert og viser til en kommende lenke.

GImp og gif-animasjon

Vi har hatt et lite verksted i 10. på Birkenlund. Her har vi prøvd skritt for skritt å lage en animasjon. Her er mitt resultat.
Det har vært sykkeltyverier på skolen, så jeg laget en artikkel om det på skolens hjemmeside og pyntet på sida med en gif-animasjon!

Sørlandsk lærerstevne 2011 og samarbeidsverktøy på nettet

Jeg var så heldig at jeg var en av av få som deltok på kurs rundt den 5.basisferdigheten; "Digital kompetanse". Her holdt Amanuensis Øystein Sæbø en fem timers økt hvor vi dro fra den ene digitale samarbeidsplattformen til den andre.
En del av disse plattformene kjente jeg godt fra før og har beskrevet dem i masteren min, "Web 2.0 i skoleledelse", andre var relativt nye og andre helt nye.I forskningsprosjektet  "Skolen i digitale omgivelser" bruker vi samarbeidsplattformen til Google - Sites og har fått god erfaring med brukergrensesnittet til denne plattformen. Jeg velger her å introdusere to nye, de andre som ble presentert vil du finne på lenke til PB-works.

PBWorks
Denne plattformen har vi fått en rik beskrivelse av som samarbeidsarena ved en videregående skole. Informanter i forskningsprosjektet "Skolen i digitale omgivelser" beskrev denne plattformen og hvordan de ble brukt både av skoleledelsen og blant elevene. Jeg har laget en Wiki fra Lærerstevnet på denne plattformen. Den finner du på denne lenka!

Prezi.com
Jeg har også prøv meg med en presentasjon av lærerstevnet i Prezi. 

Min Sørlandske presentasjon on Prezi (Klikk på den første lenka dersom presentasonen ikke kommer opp!

Hva var bra?
Det som var bra var at vi fikk en gjennomgang av enkle og gratis applikasjoner man ta i bruk umiddelbart. Ingen programmer må installeres på maskinene og applikasjonene virker uansett plattform (Linus, Mac, Windows). De ulike applikasjonene krevde at man har en web-mail siden den trengs for å generere passord. For å trene skriving likte jeg veldig godt appikasjonen Typewith.me, den kan tas i bruk med det samme og man er raskt i gang med samskriving og diskusjoner. Ellers er jeg glad i Google.docs og har brukt den flittig både i studier og i jobbsammenheng. En genial ting er at Google.docs leser de fleste dokumenttyper og vi har berget prøvesvar til elever når programvaren på egen maskin har sviktet under prøver. Det er også et nyttig verktøy i forbindelse med utarbeidelse av fellesskriv, styringsdokumenter, regneark og presentasjoner. Se ellers min beskrivelse i masteroppgaven.
Jeg har lenge vært fan av Slideshare.net og bruker denne plattformen til presentasjoner jeg mener andre kan ha glede av.

Hva kan bli bedre, hvilke utfordringer har man?
Jeg mener det er et klart tankekors at et lærerstevne med 2500 deltakere fra førskole til videregående skole ikke satser sterkere på den 5. basisferdigheten. Jeg kunne ha tenkt meg at man laget kurs ut fra basisferdighetene og inviterte til kurs ut fra disse fem ferdighetene. Det kunne gitt bedre deltakelse enn "menigheten" som stilte ved kursstart. 

Hva med nettbrett?
Jeg kunne også tenkt meg et tema rundt nettbrett og pedagogisk bruk av dem. Jeg har selv litt erfaring fra slik bruk i klasserommet og det er kun posetiv erfaring så lang.  

Kom gjerne med innspill på kommentarfeltet! 

Vurdering for læring

Vurdering PWP-kortversjon (test)

Vurdering for læring - kjennetegn på måloppnåelse

From Teams to Knots

Er team ut, er samarbeid gjennom nettverksknuter inn. Jeg har reflektert litt over noe av det Yrjö Engeström skriver i boka med samme tittel. Her er litt av min refleksjon omkring innholdet i boka. Resten av refleksjonen ligger under lenka nederst i denne artikkelen:

Innledningsvis vil jeg framheve at jeg er opptatt av knuter. Jeg har knuteknytting som hobby og kan knytte alt fra enkleste halvstikk som holder båten fast til fortøyningspålen, til den vakreste tyrkerknop representert ved matta foran døra eller den vakre slira jeg har på en av knivene mine. Når jeg fisker får jeg ofte gordiske knuter som kan være et hærk å løse, men genialiteten med knuter er at de fleste er estetisk vakre samtidig som de er enkle å løse etter at de har hatt sin funksjon gjennom ei løkke, eller rundt et tre.

Jeg har nå lest meg gjennom "From Teams to Knots" av Yljö Engeström. Her er en liten refleksjon over boka og nytten i forhold til mitt prosjekt. Jeg bruker en noe bearbeidet mal av Thomson og MackLean (2007) som mal for denne korte og umiddelbare analysen/refleksjonen.

Denne artikkelen er skrevet ut fra et sosiokulturelt perspektiv har fokus på aktivitetsteori, knotsworking (knuteknytting - min oversettelse) og ledelse av "individbasert sosial produksjon". Det argumenteres for en rekke ting, jeg er umiddelbart opptatt av følgende fire forhold. For det første; team er ut, knuteknytting / arbeid er inn, verden individualiseres, individet i sentrum. For det andre; team er dannende og disiplinerer aktørene inn i et til tider disiplinerende arbeidsfellesskap med indre spenninger som kan hindre eller forsinke arbeidsoppgavene teamet er satt til å løse. Vi gjør det sånn her, kan være en illustrsjon på hvordan dette virker på den enkelte arbeidsplass. For det tredje, under overflaten, men samtidig sterkt innkapslet i arbeidslivsorganisasjoner og arbeidsplasser fins en form for sovende kraft/ressurs illustrert gjennom en metaforen av en gigantisk snyltende sopp (Mycorrhitza) med tråder av sporer som har forgreninger overalt. Denne "kraften" ligger som regel uvirksom og passiv samtidig som den usynlig utvikler seg i organisasjonene, men blomstrer kun når den får næring. Dette illustreres teoretisk som en knute som knyttes ved behov og knyttes opp igjen når problemet er løst og kreftene kan brukes til andre ting. I min tankeverden knyttes dette opp mot problemstillingen i prosjektet og jeg bruker Engeströms henvisninger til Open Source som illustrasjon på Mycorrhitza. Det fjerde og siste argumentet jeg bruker er ; aktivitetsteori og 2.generasjonsmodellen til Engeström som fortsatt brukes, men utviklingen av modellen er tilsynelatende at man ser på mange "trekanter" samtidig og ikke bare en. Objektet og "outcome" er viktig. Læring ligger i å forene ulike objekter og finne likheter og sammenfall der. Læringen ligger i samfallet, det minste felles multiplummet som ligger i objektene.

Les mer her

"Disruptiv innovation"/forstyrrende utvikling i skolestua

Professor Clayton M. Christensen Harvard University har sammen med to kolleger skrevet boka Disrupting class, how disruptive innovation will change the way the world learn. Her skriver han blant annet om skoleledere: "Because school leaders are limited in the tools the can use effectively, this has implications for how they introduce change"(s. 13).

Mitt store spørsmål rundt skoleledelse blir da hvordan skoler skal forholde seg til det nye, nye arenaene hvor elever og lærere lærer. Er dette disruptiv innovation (forstyrrende utvikling i skolen - min oversettelse)? Skal skolen forskånes fra elementer utenfra? For å lede tanken inn på økonomi. Professor Christensen er både lærer og økonom og underviser i økonomi. Han er opptatt av disrupting innovation i næringslivet, man skaper kunstige behov og fyller markedet med produkter som markedet da trenger for å dekke dette behovet. Er det skapt et kunstig behov i skolen, et forstyrrende element som velter begrepet skole og alt det den står for, eller skal man forholde seg til at skolen nå en gang er påvirket av samtiden og må bruke det samtiden og framtiden tilbyr?

Lesebrett framfor skolebøker

Har vært morsomt å ta en titt inn i Eirik Newths bloggverden. At han kan skrive er noe vi vet, og ut fra hans bokkasse på 26 kg kan erstattes av et lesebrett på 340 gram tenker jeg at her kan noe gjøres med vekten elevene bærer på ryggen sin. Med et lesebrett på drøye 300 gram kan sekken bli betydlig lettere for elevene våre.

Så forlag, gi ut digitale bøker - et lesebrett til hver elev i Norge. Det sparer regnskog og furuskog og ikke minst færre fysioterapeuttimer i forbindelse med ødelagte rygger.

Jeg har selv fått lesebrettene presentert og ble mektig imponert. Lager forlagene et tilsvarende nettsted som books kan man gi ut lærebøker til forhåpentligvis betydelig rimeligere pris samt betydlig mer tilgjengelig for brukerene. Oppdateringene skjer samtidig automatisk og feil i læreboktekster mm kan enkelt rettes opp.

Her er lenke til Eirik Newth og lesebrett som en finner i forfatterbloggen hans om lesebrett: http://newth.net/eirik/2009/12/13/leseplateguide/

Media literacy - digitale ferdigheter

Geir, en skoleleder og masterstudent har reflektert i sin egen blogg, Geirs blogg om begrepet media literacy. Dette er en spennende framtidsvisjon som allerede er her. Her er lenke til et innlegg bloggen hans:

http://geirstenkeblogg.blogspot.com/

I dette innlegget vises det til en forelesning av professor Michael Wesch tilgjengelig på YouTube og andre nettsteder. Geir reflekterer over innholdet i forelesingen Jeg vil følge opp Prof Wesch - Michael Wesch og hans tanker rundt læring, mediert læring, digitale ferdigheter og den digitale framtidsskolen i et eller forhåpentligvis flere innlegg i bloggen!

IKT og læring fram mot 2020

Konferanse på Universitetet i Agder 8.desember 2009

Min refleksjon: Hva sitter så jeg igjen med etter noen timer på Universitetet i Agder. Jeg sitter igjen med at det er for stor avstand mellom Universitetet og praksisfeltet. Det blir for mye "dette skulle vi gjerne gjort, men det har vi ikke tid til, ressurser til mm". Begreper er upresise; Åke Bjørk snakker om å bli en lærende organisasjon. Han skulle vært arrestert på det, en lærende organisasjon er ikke noe man blir, det er en kontinuerlig prosess, læring er endring, lærende organisasjoner er organisasjoner som er i endringsprosesser, underveis i stadig forandring basert på refleksjon, kunnskap og innovasjon.

Lærerne må ta i bruk ny teknologi, bli kjent med den og være digitalt der barna er.

Flott tiltak av UiA, jeg ønsker Randi med flere lykke til med prosjektet og håper jeg kan bidra med noe, har da litt/mye å fare med på området! (Nå tester jeg ut google wave som vi fikk presentert i starten av konferansen)!

Stort pluss at UiA er så langt framme med filming og publisering av foredrag - den kunnskapen bør deles!

Les mer på denne lenka: http://frodestiansen.blogspot.com/2009/12/ikt-og-lring-fram-mot-2020.html

web2.0 i skolen

Dette er en blogg hvor jeg har som mål å sette søkelys på web2.0 og innovasjon i skolen.

YouTube får inn mere stoff på ett år enn fjernsynskanalen ABC har produsert på 60. Tilgjengelighet og uante bruksmåter og bruksområder krever sitt innpass i skolen. Elevene tilbringer tilnærmelsesvis like mye tid foran elektroniske medier som de tilbringer tid på skolen. Utbyttet av skolelærdommen måles opp mot utbyttet av det man lærer vi elektroniske medier. Det er liten tvil om at elever ønsker å lære, men om det er lærdom i klasserommet eller lærdom i cyberspace som gir best utbytte kan diskuteres opp og ned i mente. Jeg ønsker å se på mulighetene dette fenomenet web2.0 gir i forhold til hvordan skoledagen vil se ut om en stund (noen få år) og jeg vil se på hvordan man leder skoler og læringsprosesser i framtiden.

Likevel vil nok noen si at dette er et fremmedelement i skolen - kunststykket blir å overtale skeptikerne som gjerne vil ha skolen slik den alltid har vært - boklig lærdom - lese, skrive og regne - samt det dannede perspektiv som tidvis overskygger læringsskolen.

Bli med inn i framtiden, den er her nå, læring der læring foregår!