mandag 24. oktober 2011

Sørlandsk lærerstevne 2011 og samarbeidsverktøy på nettet

Jeg var så heldig at jeg var en av av få som deltok på kurs rundt den 5.basisferdigheten; "Digital kompetanse". Her holdt Amanuensis Øystein Sæbø en fem timers økt hvor vi dro fra den ene digitale samarbeidsplattformen til den andre.
En del av disse plattformene kjente jeg godt fra før og har beskrevet dem i masteren min, "Web 2.0 i skoleledelse", andre var relativt nye og andre helt nye.I forskningsprosjektet  "Skolen i digitale omgivelser" bruker vi samarbeidsplattformen til Google - Sites og har fått god erfaring med brukergrensesnittet til denne plattformen. Jeg velger her å introdusere to nye, de andre som ble presentert vil du finne på lenke til PB-works.

PBWorks
Denne plattformen har vi fått en rik beskrivelse av som samarbeidsarena ved en videregående skole. Informanter i forskningsprosjektet "Skolen i digitale omgivelser" beskrev denne plattformen og hvordan de ble brukt både av skoleledelsen og blant elevene. Jeg har laget en Wiki fra Lærerstevnet på denne plattformen. Den finner du på denne lenka!

Prezi.com
Jeg har også prøv meg med en presentasjon av lærerstevnet i Prezi. 






Hva var bra?
Det som var bra var at vi fikk en gjennomgang av enkle og gratis applikasjoner man ta i bruk umiddelbart. Ingen programmer må installeres på maskinene og applikasjonene virker uansett plattform (Linus, Mac, Windows). De ulike applikasjonene krevde at man har en web-mail siden den trengs for å generere passord. For å trene skriving likte jeg veldig godt appikasjonen Typewith.me, den kan tas i bruk med det samme og man er raskt i gang med samskriving og diskusjoner. Ellers er jeg glad i Google.docs og har brukt den flittig både i studier og i jobbsammenheng. En genial ting er at Google.docs leser de fleste dokumenttyper og vi har berget prøvesvar til elever når programvaren på egen maskin har sviktet under prøver. Det er også et nyttig verktøy i forbindelse med utarbeidelse av fellesskriv, styringsdokumenter, regneark og presentasjoner. Se ellers min beskrivelse i masteroppgaven.
Jeg har lenge vært fan av Slideshare.net og bruker denne plattformen til presentasjoner jeg mener andre kan ha glede av.

Hva kan bli bedre, hvilke utfordringer har man?
Jeg mener det er et klart tankekors at et lærerstevne med 2500 deltakere fra førskole til videregående skole ikke satser sterkere på den 5. basisferdigheten. Jeg kunne ha tenkt meg at man laget kurs ut fra basisferdighetene og inviterte til kurs ut fra disse fem ferdighetene. Det kunne gitt bedre deltakelse enn "menigheten" som stilte ved kursstart. 

Hva med nettbrett?
Jeg kunne også tenkt meg et tema rundt nettbrett og pedagogisk bruk av dem. Jeg har selv litt erfaring fra slik bruk i klasserommet og det er kun posetiv erfaring så lang.  

Kom gjerne med innspill på kommentarfeltet! 

tirsdag 22. desember 2009

From Teams to Knots

Er team ut, er samarbeid gjennom nettverksknuter inn. Jeg har reflektert litt over noe av det Yrjö Engeström skriver i boka med samme tittel. Her er litt av min refleksjon omkring innholdet i boka. Resten av refleksjonen ligger under lenka nederst i denne artikkelen:

Innledningsvis vil jeg framheve at jeg er opptatt av knuter. Jeg har knuteknytting som hobby og kan knytte alt fra enkleste halvstikk som holder båten fast til fortøyningspålen, til den vakreste tyrkerknop representert ved matta foran døra eller den vakre slira jeg har på en av knivene mine. Når jeg fisker får jeg ofte gordiske knuter som kan være et hærk å løse, men genialiteten med knuter er at de fleste er estetisk vakre samtidig som de er enkle å løse etter at de har hatt sin funksjon gjennom ei løkke, eller rundt et tre.
Jeg har nå lest meg gjennom "From Teams to Knots" av Yljö Engeström. Her er en liten refleksjon over boka og nytten i forhold til mitt prosjekt. Jeg bruker en noe bearbeidet mal av Thomson og MackLean (2007) som mal for denne korte og umiddelbare analysen/refleksjonen.
Denne artikkelen er skrevet ut fra et sosiokulturelt perspektiv har fokus på aktivitetsteori, knotsworking (knuteknytting - min oversettelse) og ledelse av "individbasert sosial produksjon". Det argumenteres for en rekke ting, jeg er umiddelbart opptatt av følgende fire forhold. For det første; team er ut, knuteknytting / arbeid er inn, verden individualiseres, individet i sentrum. For det andre; team er dannende og disiplinerer aktørene inn i et til tider disiplinerende arbeidsfellesskap med indre spenninger som kan hindre eller forsinke arbeidsoppgavene teamet er satt til å løse. Vi gjør det sånn her, kan være en illustrsjon på hvordan dette virker på den enkelte arbeidsplass. For det tredje, under overflaten, men samtidig sterkt innkapslet i arbeidslivsorganisasjoner og arbeidsplasser fins en form for sovende kraft/ressurs illustrert gjennom en metaforen av en gigantisk snyltende sopp (Mycorrhitza) med tråder av sporer som har forgreninger overalt. Denne "kraften" ligger som regel uvirksom og passiv samtidig som den usynlig utvikler seg i organisasjonene, men blomstrer kun når den får næring. Dette illustreres teoretisk som en knute som knyttes ved behov og knyttes opp igjen når problemet er løst og kreftene kan brukes til andre ting. I min tankeverden knyttes dette opp mot problemstillingen i prosjektet og jeg bruker Engeströms henvisninger til Open Source som illustrasjon på Mycorrhitza. Det fjerde og siste argumentet jeg bruker er ; aktivitetsteori og 2.generasjonsmodellen til Engeström som fortsatt brukes, men utviklingen av modellen er tilsynelatende at man ser på mange "trekanter" samtidig og ikke bare en. Objektet og "outcome" er viktig. Læring ligger i å forene ulike objekter og finne likheter og sammenfall der. Læringen ligger i samfallet, det minste felles multiplummet som ligger i objektene.

Les mer her

tirsdag 15. desember 2009

"Disruptiv innovation"/forstyrrende utvikling i skolestua

Professor Clayton M. Christensen Harvard University har sammen med to kolleger skrevet boka Disrupting class, how disruptive innovation will change the way the world learn. Her skriver han blant annet om skoleledere: "Because school leaders are limited in the tools the can use effectively, this has implications for how they introduce change"(s. 13).
Mitt store spørsmål rundt skoleledelse blir da hvordan skoler skal forholde seg til det nye, nye arenaene hvor elever og lærere lærer. Er dette disruptiv innovation (forstyrrende utvikling i skolen - min oversettelse)? Skal skolen forskånes fra elementer utenfra? For å lede tanken inn på økonomi. Professor Christensen er både lærer og økonom og underviser i økonomi. Han er opptatt av disrupting innovation i næringslivet, man skaper kunstige behov og fyller markedet med produkter som markedet da trenger for å dekke dette behovet. Er det skapt et kunstig behov i skolen, et forstyrrende element som velter begrepet skole og alt det den står for, eller skal man forholde seg til at skolen nå en gang er påvirket av samtiden og må bruke det samtiden og framtiden tilbyr?

mandag 14. desember 2009

Lesebrett framfor skolebøker

Har vært morsomt å ta en titt inn i Eirik Newths bloggverden. At han kan skrive er noe vi vet, og ut fra hans bokkasse på 26 kg kan erstattes av et lesebrett på 340 gram tenker jeg at her kan noe gjøres med vekten elevene bærer på ryggen sin. Med et lesebrett på drøye 300 gram kan sekken bli betydlig lettere for elevene våre.
Så forlag, gi ut digitale bøker - et lesebrett til hver elev i Norge. Det sparer regnskog og furuskog og ikke minst færre fysioterapeuttimer i forbindelse med ødelagte rygger.

Jeg har selv fått lesebrettene presentert og ble mektig imponert. Lager forlagene et tilsvarende nettsted som books kan man gi ut lærebøker til forhåpentligvis betydelig rimeligere pris samt betydlig mer tilgjengelig for brukerene. Oppdateringene skjer samtidig automatisk og feil i læreboktekster mm kan enkelt rettes opp.

Her er lenke til Eirik Newth og lesebrett som en finner i forfatterbloggen hans om lesebrett: http://newth.net/eirik/2009/12/13/leseplateguide/