From Teams to Knots

Er team ut, er samarbeid gjennom nettverksknuter inn. Jeg har reflektert litt over noe av det Yrjö Engeström skriver i boka med samme tittel. Her er litt av min refleksjon omkring innholdet i boka. Resten av refleksjonen ligger under lenka nederst i denne artikkelen:

Innledningsvis vil jeg framheve at jeg er opptatt av knuter. Jeg har knuteknytting som hobby og kan knytte alt fra enkleste halvstikk som holder båten fast til fortøyningspålen, til den vakreste tyrkerknop representert ved matta foran døra eller den vakre slira jeg har på en av knivene mine. Når jeg fisker får jeg ofte gordiske knuter som kan være et hærk å løse, men genialiteten med knuter er at de fleste er estetisk vakre samtidig som de er enkle å løse etter at de har hatt sin funksjon gjennom ei løkke, eller rundt et tre.

Jeg har nå lest meg gjennom "From Teams to Knots" av Yljö Engeström. Her er en liten refleksjon over boka og nytten i forhold til mitt prosjekt. Jeg bruker en noe bearbeidet mal av Thomson og MackLean (2007) som mal for denne korte og umiddelbare analysen/refleksjonen.

Denne artikkelen er skrevet ut fra et sosiokulturelt perspektiv har fokus på aktivitetsteori, knotsworking (knuteknytting - min oversettelse) og ledelse av "individbasert sosial produksjon". Det argumenteres for en rekke ting, jeg er umiddelbart opptatt av følgende fire forhold. For det første; team er ut, knuteknytting / arbeid er inn, verden individualiseres, individet i sentrum. For det andre; team er dannende og disiplinerer aktørene inn i et til tider disiplinerende arbeidsfellesskap med indre spenninger som kan hindre eller forsinke arbeidsoppgavene teamet er satt til å løse. Vi gjør det sånn her, kan være en illustrsjon på hvordan dette virker på den enkelte arbeidsplass. For det tredje, under overflaten, men samtidig sterkt innkapslet i arbeidslivsorganisasjoner og arbeidsplasser fins en form for sovende kraft/ressurs illustrert gjennom en metaforen av en gigantisk snyltende sopp (Mycorrhitza) med tråder av sporer som har forgreninger overalt. Denne "kraften" ligger som regel uvirksom og passiv samtidig som den usynlig utvikler seg i organisasjonene, men blomstrer kun når den får næring. Dette illustreres teoretisk som en knute som knyttes ved behov og knyttes opp igjen når problemet er løst og kreftene kan brukes til andre ting. I min tankeverden knyttes dette opp mot problemstillingen i prosjektet og jeg bruker Engeströms henvisninger til Open Source som illustrasjon på Mycorrhitza. Det fjerde og siste argumentet jeg bruker er ; aktivitetsteori og 2.generasjonsmodellen til Engeström som fortsatt brukes, men utviklingen av modellen er tilsynelatende at man ser på mange "trekanter" samtidig og ikke bare en. Objektet og "outcome" er viktig. Læring ligger i å forene ulike objekter og finne likheter og sammenfall der. Læringen ligger i samfallet, det minste felles multiplummet som ligger i objektene.

Les mer her

"Disruptiv innovation"/forstyrrende utvikling i skolestua

Professor Clayton M. Christensen Harvard University har sammen med to kolleger skrevet boka Disrupting class, how disruptive innovation will change the way the world learn. Her skriver han blant annet om skoleledere: "Because school leaders are limited in the tools the can use effectively, this has implications for how they introduce change"(s. 13).

Mitt store spørsmål rundt skoleledelse blir da hvordan skoler skal forholde seg til det nye, nye arenaene hvor elever og lærere lærer. Er dette disruptiv innovation (forstyrrende utvikling i skolen - min oversettelse)? Skal skolen forskånes fra elementer utenfra? For å lede tanken inn på økonomi. Professor Christensen er både lærer og økonom og underviser i økonomi. Han er opptatt av disrupting innovation i næringslivet, man skaper kunstige behov og fyller markedet med produkter som markedet da trenger for å dekke dette behovet. Er det skapt et kunstig behov i skolen, et forstyrrende element som velter begrepet skole og alt det den står for, eller skal man forholde seg til at skolen nå en gang er påvirket av samtiden og må bruke det samtiden og framtiden tilbyr?

Lesebrett framfor skolebøker

Har vært morsomt å ta en titt inn i Eirik Newths bloggverden. At han kan skrive er noe vi vet, og ut fra hans bokkasse på 26 kg kan erstattes av et lesebrett på 340 gram tenker jeg at her kan noe gjøres med vekten elevene bærer på ryggen sin. Med et lesebrett på drøye 300 gram kan sekken bli betydlig lettere for elevene våre.

Så forlag, gi ut digitale bøker - et lesebrett til hver elev i Norge. Det sparer regnskog og furuskog og ikke minst færre fysioterapeuttimer i forbindelse med ødelagte rygger.

Jeg har selv fått lesebrettene presentert og ble mektig imponert. Lager forlagene et tilsvarende nettsted som books kan man gi ut lærebøker til forhåpentligvis betydelig rimeligere pris samt betydlig mer tilgjengelig for brukerene. Oppdateringene skjer samtidig automatisk og feil i læreboktekster mm kan enkelt rettes opp.

Her er lenke til Eirik Newth og lesebrett som en finner i forfatterbloggen hans om lesebrett: http://newth.net/eirik/2009/12/13/leseplateguide/

Media literacy - digitale ferdigheter

Geir, en skoleleder og masterstudent har reflektert i sin egen blogg, Geirs blogg om begrepet media literacy. Dette er en spennende framtidsvisjon som allerede er her. Her er lenke til et innlegg bloggen hans:

http://geirstenkeblogg.blogspot.com/

I dette innlegget vises det til en forelesning av professor Michael Wesch tilgjengelig på YouTube og andre nettsteder. Geir reflekterer over innholdet i forelesingen Jeg vil følge opp Prof Wesch - Michael Wesch og hans tanker rundt læring, mediert læring, digitale ferdigheter og den digitale framtidsskolen i et eller forhåpentligvis flere innlegg i bloggen!

IKT og læring fram mot 2020

Konferanse på Universitetet i Agder 8.desember 2009

Min refleksjon: Hva sitter så jeg igjen med etter noen timer på Universitetet i Agder. Jeg sitter igjen med at det er for stor avstand mellom Universitetet og praksisfeltet. Det blir for mye "dette skulle vi gjerne gjort, men det har vi ikke tid til, ressurser til mm". Begreper er upresise; Åke Bjørk snakker om å bli en lærende organisasjon. Han skulle vært arrestert på det, en lærende organisasjon er ikke noe man blir, det er en kontinuerlig prosess, læring er endring, lærende organisasjoner er organisasjoner som er i endringsprosesser, underveis i stadig forandring basert på refleksjon, kunnskap og innovasjon.

Lærerne må ta i bruk ny teknologi, bli kjent med den og være digitalt der barna er.

Flott tiltak av UiA, jeg ønsker Randi med flere lykke til med prosjektet og håper jeg kan bidra med noe, har da litt/mye å fare med på området! (Nå tester jeg ut google wave som vi fikk presentert i starten av konferansen)!

Stort pluss at UiA er så langt framme med filming og publisering av foredrag - den kunnskapen bør deles!

Les mer på denne lenka: http://frodestiansen.blogspot.com/2009/12/ikt-og-lring-fram-mot-2020.html

web2.0 i skolen

Dette er en blogg hvor jeg har som mål å sette søkelys på web2.0 og innovasjon i skolen.

YouTube får inn mere stoff på ett år enn fjernsynskanalen ABC har produsert på 60. Tilgjengelighet og uante bruksmåter og bruksområder krever sitt innpass i skolen. Elevene tilbringer tilnærmelsesvis like mye tid foran elektroniske medier som de tilbringer tid på skolen. Utbyttet av skolelærdommen måles opp mot utbyttet av det man lærer vi elektroniske medier. Det er liten tvil om at elever ønsker å lære, men om det er lærdom i klasserommet eller lærdom i cyberspace som gir best utbytte kan diskuteres opp og ned i mente. Jeg ønsker å se på mulighetene dette fenomenet web2.0 gir i forhold til hvordan skoledagen vil se ut om en stund (noen få år) og jeg vil se på hvordan man leder skoler og læringsprosesser i framtiden.

Likevel vil nok noen si at dette er et fremmedelement i skolen - kunststykket blir å overtale skeptikerne som gjerne vil ha skolen slik den alltid har vært - boklig lærdom - lese, skrive og regne - samt det dannede perspektiv som tidvis overskygger læringsskolen.

Bli med inn i framtiden, den er her nå, læring der læring foregår!