Innledningsvis vil jeg framheve at jeg er opptatt av knuter. Jeg har knuteknytting som hobby og kan knytte alt fra enkleste halvstikk som holder båten fast til fortøyningspålen, til den vakreste tyrkerknop representert ved matta foran døra eller den vakre slira jeg har på en av knivene mine. Når jeg fisker får jeg ofte gordiske knuter som kan være et hærk å løse, men genialiteten med knuter er at de fleste er estetisk vakre samtidig som de er enkle å løse etter at de har hatt sin funksjon gjennom ei løkke, eller rundt et tre.
Jeg har nå lest meg gjennom "From Teams to Knots" av Yljö Engeström. Her er en liten refleksjon over boka og nytten i forhold til mitt prosjekt. Jeg bruker en noe bearbeidet mal av Thomson og MackLean (2007) som mal for denne korte og umiddelbare analysen/refleksjonen.
Denne artikkelen er skrevet ut fra et sosiokulturelt perspektiv har fokus på aktivitetsteori, knotsworking (knuteknytting - min oversettelse) og ledelse av "individbasert sosial produksjon". Det argumenteres for en rekke ting, jeg er umiddelbart opptatt av følgende fire forhold. For det første; team er ut, knuteknytting / arbeid er inn, verden individualiseres, individet i sentrum. For det andre; team er dannende og disiplinerer aktørene inn i et til tider disiplinerende arbeidsfellesskap med indre spenninger som kan hindre eller forsinke arbeidsoppgavene teamet er satt til å løse. Vi gjør det sånn her, kan være en illustrsjon på hvordan dette virker på den enkelte arbeidsplass. For det tredje, under overflaten, men samtidig sterkt innkapslet i arbeidslivsorganisasjoner og arbeidsplasser fins en form for sovende kraft/ressurs illustrert gjennom en metaforen av en gigantisk snyltende sopp (Mycorrhitza) med tråder av sporer som har forgreninger overalt. Denne "kraften" ligger som regel uvirksom og passiv samtidig som den usynlig utvikler seg i organisasjonene, men blomstrer kun når den får næring. Dette illustreres teoretisk som en knute som knyttes ved behov og knyttes opp igjen når problemet er løst og kreftene kan brukes til andre ting. I min tankeverden knyttes dette opp mot problemstillingen i prosjektet og jeg bruker Engeströms henvisninger til Open Source som illustrasjon på Mycorrhitza. Det fjerde og siste argumentet jeg bruker er ; aktivitetsteori og 2.generasjonsmodellen til Engeström som fortsatt brukes, men utviklingen av modellen er tilsynelatende at man ser på mange "trekanter" samtidig og ikke bare en. Objektet og "outcome" er viktig. Læring ligger i å forene ulike objekter og finne likheter og sammenfall der. Læringen ligger i samfallet, det minste felles multiplummet som ligger i objektene.
Les mer her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar